Kroatia

Gjennomsnittstemperatur og nedbør for Zagreb, Kroatia
Måleenheter= ºC og mm/måned. Varmeste måned: Juli (22°) Kaldeste måned: Januar (1°) Våteste måned: Juni (72,3 mm) – alle verdier er basert på perioden 1985 – 2015.

Gjennomsnittstemperatur og nedbør for Split, Kroatia
Måleenheter= ºC og mm/måned. Varmeste måned: Juli (27°) Kaldeste måned: Januar (9°) Våteste måned: November (96,0 mm) – alle verdier er basert på perioden 2005 - 2015.

Hvordan er været?
Kroatias vær er påvirket av flere klimasoner, gitt landets geografiske mangfold. Mens kystregionen primært har et middelhavsklima, er det innlandet preget av et kontinentalt klima. Her er en oversikt:

• Middelhavsklima (Kystregionen inkludert Dalmatia, Istria og Adriaterhavskysten):
  Sommer (juni til august): Varmt og tørt med temperaturer vanligvis mellom 25°C og 35°C. Dette er høysesong for turisme, da solskinnsdager dominerer, og sjøtemperaturene er behagelige for bading.
  Høst (september til november): Gradvis kjøligere, men fortsatt mildt, med mer regn som kommer mot slutten av perioden.
  Vinter (desember til februar): Mildt sammenlignet med mange andre europeiske destinasjoner, med temperaturer som ofte ligger mellom 5°C og 15°C. Snø er sjelden langs kysten, men kan forekomme i fjellområdene nær kysten.
  Vår (mars til mai): Progressiv oppvarming med moderate regnmengder. Landskapet blir levende igjen med blomstrende vegetasjon.
  
  
• Kontinentalt klima (Innlandet, inkludert hovedstaden Zagreb):
  Sommer: Varmt med temperaturer ofte mellom 20°C og 30°C, men kan noen ganger overstige 30°C. Regnbyger og tordenvær er vanligere i denne regionen om sommeren.
  Høst: Friskere med gradvis fallende temperaturer og økende regnmengder, spesielt i november.
  Vinter: Kaldt med temperaturer som ofte ligger rundt eller under frysepunktet. Snøfall er vanlig, spesielt i de nordlige og østlige delene av landet.
  Vår: En gradvis oppvarming med variabel nedbør.
  
  
• Fjellklima (Fjellområdene som Dinara, Velebit og Gorski Kotar):Disse regionene kan ha kjøligere temperaturer enn lavlandet, spesielt om vinteren når snø og frost er vanlig. Om sommeren gir fjellene en behagelig flukt fra varmen i lavlandet.

Hvis du planlegger en reise til Kroatia, er det viktig å vurdere både regionen du skal besøke og tidspunktet for reisen, da værforholdene kan variere betydelig.

Beste tiden å besøke Kroatia
Den beste tiden å besøke Kroatia avhenger av hva du søker i din ferie. Generelt er det tre populære perioder å vurdere, hver med sine fordeler:

For- og ettersesong (mai, juni, september og begynnelsen av oktober):

• Fordeler:
  • Mindre turiststrøm, noe som betyr færre folk på populære steder og strender.
  • Været er fortsatt varmt og behagelig, ideelt for sightseeing, fotturer og avslapning ved sjøen.
  • Overnattingspriser kan være lavere enn i høysesongen.
  • Sjøtemperaturene i juni og september er ofte varme nok for svømming.
• Ulemper:
  • Noen mindre turiststeder eller attraksjoner kan være stengt tidlig i mai eller sent i oktober.
  • Sjøtemperaturene kan være litt kjølige for noen i mai.

Høysesong (juli og august):

• Fordeler:
  • Perfekt vær for soling og bading, med sjøtemperaturer på sitt varmeste.
  • Alle turistattraksjoner, hoteller, restauranter og aktiviteter er i full drift.
  • Mange festivaler, arrangementer og nattelivsaktiviteter.
• Ulemper:
  • Dette er den travleste perioden, spesielt i populære steder som Dubrovnik, Hvar og Split, som kan bli overfylt.
  • Prisene for overnatting og noen tjenester kan være på sitt høyeste.
  • Det kan bli ekstremt varmt, spesielt i innlandet.

Lavsesong (november til april):

• Fordeler:
  • Færre turister, noe som gir en roligere og mer autentisk opplevelse.
  • Lavere priser på overnatting og tjenester.
  • Kroatias julemarkeder, spesielt i Zagreb, har blitt anerkjente og kan være en flott grunn til å besøke i desember.
• Ulemper:
  • Mange hoteller, restauranter og attraksjoner i turistområdene kan være stengt.
  • Været kan være ustabilt, og det er for kaldt for bading.
  • Dager er kortere, med færre solskinnstimer.

Konklusjon: For de fleste reisende som ønsker en kombinasjon av godt vær, rimelige priser og færre menneskemengder, er for- og ettersesongen (mai, juni, september, begynnelsen av oktober) den ideelle tiden å besøke Kroatia. Hvis du derimot ønsker et pulserende natteliv, mange arrangementer og garantert solfylt vær, er juli og august tiden for deg.

Valutaen i Kroatia er Euro (tegn: €; kode: EUR), som har vært i bruk siden 2023. Euroen er delt inn i cent (tegn: c) og bruker en kombinasjon av sedler og mynter. Euroen kommer i seddelform i flere valører, inkludert 5, 10, 20, 50, 100, 200 og 500.

Bruk av kredittkort: Kredittkort som Visa og MasterCard blir akseptert på de fleste hoteller, restauranter og butikker i større byer og turistområder. Men det er alltid lurt å ha litt kontanter tilgjengelig, spesielt hvis du besøker mindre byer eller landsbyer.
Minibanker: Minibanker (ATM) er utbredt i hele Kroatia, inkludert turistområder. Det er enkelt å ta ut kuna fra disse maskinene med internasjonale bank- eller kredittkort.

Kostnadsnivået
Etter at Kroatia gikk over fra kuna til euro 1. januar 2023 har tilsynelatende prisene økt noe, men Kroatia er fortsatt et billig ferieland sammenlignet med andre Middelhavsland som f.eks. Italia og Frankrike. Basert på historiske mønstre i andre europeiske land som har tatt i bruk euroen, kan vi antyde noen generelle observasjoner:

• Forventning av økte priser: Når land har skiftet til euro, har det ofte vært en folkelig oppfatning av at prisene går opp. Dette kan delvis skyldes at priser blir avrundet til "penere" eurobeløp. I noen tilfeller kan det faktisk ha skjedd reelle prisøkninger, mens i andre kan det være mer av en psykologisk effekt.
• Turistområder: I populære turistområder, spesielt de som allerede tiltrekker seg mange vest-europeiske turister, kan prisene være høyere. Med innføringen av euro kan noen virksomheter i disse områdene justere sine priser oppover for å matche forventningene til turister fra dyrere eurosoneland.
• Sammenligning med andre eurosoneland: Selv med potensielle prisøkninger kan Kroatia fortsatt være rimeligere enn mange vest-europeiske eurosoneland, spesielt når det gjelder mat, drikke og overnatting.
• Lokal variasjon: Som alltid vil det være variasjoner basert på hvor i landet du er. Store byer som Zagreb eller populære turiststeder som Dubrovnik kan ha høyere priser enn mindre byer eller landsbyer.
  For den mest oppdaterte informasjonen om kostnadsnivået i Kroatia etter 2023, anbefaler vi at du sjekker reiseblogger, reisefora, eller offisielle turistinformasjonssider. Disse kildene kan gi deg en følelse av dagens priser og hjelpe deg med å planlegge budsjettet ditt.

Tips
I Kroatia er det vanlig å gi tips for gode tjenester, men det er generelt ikke obligatorisk. Mengden av tips varierer basert på tjenesten og stedet. Her er noen generelle retningslinjer for tipping i Kroatia:

• Restauranter: Selv om serviceavgift ofte er inkludert i regningen, er det fortsatt vanlig å gi tips. Hvis du er fornøyd med servicen, kan du runde opp beløpet eller legge til omtrent 10-15% av den totale regningen.
• Kaféer og barer: Rund opp regningen eller legg til noen kuna. For eksempel, hvis regningen kommer til 18 euro, kan du betale 20 euro.
• Drosjesjåfører: Rund opp beløpet til nærmeste euro eller gi omtrent 10% av turen.
• Hotellpersonale:
  • Bagasjebærere: 2 euro per bagasje.
  • Romrengjøring: 1-2 euro per dag eller et større beløp ved utsjekking.
  • Hotellportier eller concierge: 5-10 euro for spesiell hjelp, som bestilling av restauranter eller turer.
• Turguider: For organiserte turer kan du gi 10-15% av prisen til guiden hvis du er fornøyd med tjenesten. For kortere, gratis turer, gi et beløp som du føler er passende, kanskje mellom 10-20 euro, avhengig av kvaliteten på turen.

Det er viktig å huske at selv om tipping er vanlig, er det alltid valgfritt. Tips bør gis basert på kvaliteten på tjenesten og din egen komfort med å gi. Hvis du er usikker, kan det være nyttig å observere hva lokalbefolkningen gjør eller å spørre en lokal venn eller vert for råd.

Interessante fakta
Kroatia, et land kjent for sin innbydende kystlinje og rike kulturarv, skjuler også mange fascinerende hemmeligheter som kanskje ikke er umiddelbart åpenbare for den gjennomsnittlige reisende. Fra dens geografiske anomalier til unike verdensrekorder, tilbyr Kroatia en skattkiste av trivia og spennende fakta som kan overraske selv den mest erfarne globetrotter. Her kommer en innledning som utforsker noen av disse interessante og morsomme aspektene av dette vakre europeiske landet.

1. Verdens første kulepenn: Visste du at den moderne kulepennen ble oppfunnet av en kroat? ? Den ble oppfunnet av Slavoljub Eduard Penkala, og Kroatia er fortsatt stolt av denne oppfinnelsen.
2. Kroatias kystlinje er spekket med over tusen øyer, holmer og skjær. Imponerende nok er bare rundt 50 av dem bebodd!
3. Det tradisjonelle slips, eller "cravat", stammer fra Kroatia. Den ble først båret av kroatiske leiesoldater i det 17. århundre, og den franske adopterte senere ideen, noe som førte til populariteten av dagens slips.
4. UNESCOs verdensarv: Kroatia har flere steder på UNESCOs verdensarvliste, blant annet den historiske byen Dubrovnik, Diocletians palass i Split, og Plitvice-innsjøene, kjent for sine terrasserte kalksteinsdammer og fantastiske fossefall.
5. En solrik plass: Øya Hvar mottar i gjennomsnitt over 2,800 solskinnstimer hvert år, noe som gjør den til en av de solrikeste øyene i Europa.
6. Verdens minste by: Ifølge Guinness World Records er Hum i Istria, Kroatia, verdens minste by. Den har en befolkning på rundt 20 mennesker.
7. Game of Thrones: Mange scener fra den populære TV-serien "Game of Thrones" ble filmet i Kroatia, spesielt i Dubrovnik, som tjente som bakgrunn for King's Landing.
8. Unik vinkultur: Kroatia har en lang historie med vinproduksjon, og det er hjem til den opprinnelige zinfandel-vinstokken. Mange kroatiske viner er laget av autochthone (innfødte) druesorter som ikke dyrkes andre steder i verden.
9. Stedet for en unik hund: Dalmatineren, den berømte svarte og hvite prikkete hunden, stammer opprinnelig fra Kroatia, nærmere bestemt fra Dalmatia-regionen.
10. Mystery of the Sea Organ: I byen Zadar finner du et sjeldent musikkinstrument kalt "Sjøorgelet". Dette arkitektoniske mesterverket produserer melodier ved hjelp av bølger og sjøstrømmer.

Kroatia er et land rikt på historie, kultur og naturlig skjønnhet, og disse faktaene gir bare en smakebit av hva besøkende kan oppdage på deres reiser gjennom landet.

Festivaler i Kroatia
Kroatia, kjent for sin blendende kystlinje og rike historie, er også vertskap for en rekke fargerike og livlige festivaler som speiler landets kulturelle mangfold og kreative ånd. Disse festivalene strekker seg fra tradisjonelle feiringer dypt forankret i landets historie, til moderne musikkfestivaler som tiltrekker seg besøkende fra hele verden. Her er noen av de mest fremtredende festivalene i Kroatia og tidspunktene de vanligvis finner sted:

• Dubrovnik Summer Festival (Dubrovačke ljetne igre): Holdt i juli og august, er denne en av Kroatias mest prestisjetunge kunstfestivaler, med teater, opera, musikk og dans i den historiske settingen av Dubrovniks gamleby.
• Pula Film Festival: Den eldste filmfestivalen i Kroatia, den finner sted hver juli i den gamle romerske amfiteateret i Pula, og presenterer både nasjonale og internasjonale filmer.
• INmusic Festival: Dette er Kroatias største internasjonale open-air festival, og den finner sted i juni ved Jarun-sjøen i Zagreb. Festivalen tiltrekker seg store internasjonale navn innen rock og pop.
• Ultra Europe: En av de største EDM-festivalene i verden, Ultra Europe finner sted i juli i byen Split, med flere byer langs kysten.
• Rijeka Carnival: Dette er det største karnevalet i Kroatia og festivalen samler tusenvis av mennesker, store og små i drakter med ulike sterke farger. Paraden er som konfetti, du vet ikke hvor du skal se for det er så mye å legge merke til. Hvem vet, kanskje du ser dronningen også? Denne festivalen finner sted i februar og varer i over en uke. Det er forskjellige eventer før paraden som avslutter det hele søndag før Askeonsdag.
• Motovun Film Festival: En feiring av uavhengig film, denne festivalen finner sted i juli i den pittoreske fjellbyen Motovun.

Hvert år gir Kroatias festivaler besøkende en sjanse til å dykke dypere inn i landets kultur, musikk og tradisjoner, mens de samtidig nyter en atmosfære av fest og fellesskap.

Mat og drikkekultur i Kroatia
Kroatias mat- og drikkekultur er en smakfull mosaikk formet av landets geografiske plassering, historiske påvirkninger og rike naturressurser. Med en kystlinje som vender mot Adriaterhavet, frodige innlandsområder og en fortid preget av både østlige og vestlige sivilisasjoner, byr Kroatias kulinariske verden på en fascinerende blanding av middelhavsfriskhet og kontinental hjertevarme. Fra de olivenoljedraperte kystrettene til de kraftige og krydrede spesialitetene i innlandet, er det kroatiske kjøkkenet en hyllest til landets mangfoldige arv. Her er en oversikt over noen av de mest kjente og populære rettene og drikkene:

• Ćevapi: Små grillpølser av kjøtt, ofte servert med ajvar (en type paprikarelish) og flatbrød.
• Peka: En tradisjonell metode for å tilberede mat, vanligvis lam eller okse, med grønnsaker under en jernklokke over åpen ild.
• Sarme: Kål eller vinblader fylt med en blanding av kjøtt og ris, og deretter kokt i en tomatbasert saus.
• Burek: En paideig fylt med forskjellige fyll som ost, kjøtt eller spinat.
• Crni rižot: En sort risotto farget med blekksprutblekk og ofte servert med sjømat.
• Grappa (eller Rakija): En sterk fruktbasert brennevin, populær over hele Balkan. I Kroatia er varianter laget av druer, fiken og plommer særlig populære.
• Vino: Kroatia har en lang vintradisjon, med kjente vinregioner som Istria, Dalmatia og Slavonia. Malvazija, Teran og Plavac Mali er bare noen av de innfødte druesortene du kan nyte.
• Maraschino: En berømt likør fra Zadar laget av maraschino-kirsebær.

Enten du er ved den solrike kysten, i de trivelige byene eller i de bølgende landskapene i innlandet, vil Kroatias mat- og drikkekultur sikkert imponere og forføre sansene dine.

Hvilken øy skal du velge?
Kroatias øyer er som perler spredt langs den dalmatiske kysten, hver med sin egen unike sjarm og karakter. Valget av øy avhenger av hva du er ute etter - noen øyer er kjent for sin livlige atmosfære, mens andre er stille fristed der tiden tilsynelatende har stått stille. La oss dykke inn i noen av de mest kjente øyene og hva de har å tilby:

• Hvar: er kjent for sin blendende skjønnhet, historiske landemerker, og vibrerende natteliv. Byen Hvar er kjent som et hot-spot for kjendiser, yachter og festglade turister, noe som gir den et pulserende og kosmopolitisk preg.

Med sin renessansearkitektur, som katedralen St. Stephan og Fortica festning med panoramautsikt, er det lett å drømme seg bort i Hvars historiske atmosfære. Hvar har også kjente lavendelmarker som blomstrer om sommeren.
Strender: Pakleni otoci, en øygruppe rett utenfor Hvar, er kjent for bortgjemte bukter, krystallklart vann, og strandbarer.

• Korčula: er kjent for sitt velbevarte middelaldersentrum, omgitt av festningsmurer og tårn. Marmorbelagte gater, gotiske og renessansebygninger, samt sjarmerende små plasser preger bybildet.
  Med påstander om å være Marco Polos fødested, har Korčula et museum dedikert til oppdageren. Øya har også tradisjoner som Moreška, en tradisjonell sverddans.
  Strender: Pupnatska Luka er en idyllisk bukt med en kritthvit strand omgitt av frodig skog, mens Vela Pržina er populær for solbading og svømming.
  
  
• Brač: er kjent for sine steinbrudd, hvorfra den berømte hvite stenen som brukes i mange historiske bygninger (inkludert Diokletians palass i Split) kommer. Supetar, øyas hovedby, er kjent for sin pittoreske havn, steinhus, og kirker. Videre er Dragons Cave et fascinerende religiøst sted med relieffer hugget inn i fjellet.
  Strender: Zlatni Rat er uten tvil en av Adriaterhavets mest fotograferte strender, kjent for sin skiftende form på grunn av tidevann og strømmer.
  
  
• Vis: Som tidligere militærbase, er Vis mindre kommersialisert enn mange andre kroatiske øyer, noe som gir den en uberørt og avslappet atmosfære. Fra den sjarmerende fiskerbyen Komiža til de skjulte militærbunkerne og de blå grottene på den nærliggende Biševo-øya, har Vis en rik historie og naturskjønnhet.
  Strender: Stiniva, en bortgjemt strand omgitt av høye klipper, er som et postkort fra Middelhavet, mens Srebrna er kjent for sin unike sølvglitrende steinstrand.
  
  
• Mljet: er kjent for sin uberørte natur, tette skoger, og klare innsjøer. Mljet nasjonalpark dekker store deler av øya og inkluderer to saltsjøer, Veliko og Malo Jezero. På en liten øy i Veliko Jezero ligger også et sjarmerende benediktinerkloster fra 12. århundre.
  Strender: Øya har mange bortgjemte bukter og strender, ideelle for de som søker ro og kontakt med naturen.

Hver av disse øyene gir en unik opplevelse, og hva som gjør dem attraktive varierer fra historisk og kulturell rikdom til naturlig skjønnhet og uberørte landskap.
 
Transport til og fra øyene
Å reise mellom det kroatiske fastlandet og dets øyer, samt mellom selve øyene, er for det meste avhengig av sjøtransport, spesielt fergesystemet. Det finnes også noen flyforbindelser og taxibåter. REISEbazaar tilbyr billetter til de fleste ferger i Kroatia og disse kan bestilles på våre nettsider under "Transport"
Her er en oversikt over transportalternativene til de nevnte øyene:

• Hvar:
  Fra fastlandet: Det er daglige ferger og hurtigbåter fra Split til Stari Grad (på Hvar) og byen Hvar. Det er også enkelte forbindelser fra Dubrovnik, Rijeka, og Drvenik til ulike deler av Hvar.
  Mellom øyene: Det er regelmessige båtforbindelser mellom Hvar og nærliggende øyer som Brač og
  Korčula.
  
  
• Korčula:
  Fra fastlandet: Det er regelmessige fergeforbindelser fra Split og Orebic (på Pelješac-halvøya) til Korčula by. Hurtigbåter går også fra Split og Dubrovnik til Korčula.
  Mellom øyene: Det er båtforbindelser mellom Korčula og nærliggende øyer som Hvar og Lastovo.
  
  
• Brač:
  Fra fastlandet: Den mest populære ruten er fra Split til Supetar. Det er også forbindelser fra Makarska til Sumartin.
  Mellom øyene: Det er båtforbindelser mellom Brač og Hvar, samt andre nærliggende øyer.
  
  
• Vis:
  Fra fastlandet: Den primære forbindelsen er hurtigbåten og fergen fra Split til Vis by. Dette er den lengste øyfergeturen fra Split, og reisen tar om lag 2,5 timer.
  Mellom øyene: Det er færre båtforbindelser mellom Vis og de andre øyene, men taxibåter kan ordnes.
  
  
• Mljet:
  Fra fastlandet: Det er fergeforbindelser fra Dubrovnik og Pelješac til Mljet. Hurtigbåter går også fra Split og Dubrovnik til Mljet.
  Mellom øyene: Selv om det ikke er mange direkte båtruter mellom Mljet og andre øyer, kan taxibåter og organiserte turer ordnes.

Når det gjelder lokale forflytninger på øyene, avhenger det av øyens størrelse og infrastruktur. For de større øyene som Hvar og Brač, er det lokale bussruter som forbinder større byer og tettsteder. Utleie av biler, mopeder, og sykler er også populære alternativer for å utforske øyene i eget tempo.

Generelt sett er fergesystemet i Kroatia ganske effektivt og tilbyr en pålitelig måte å reise mellom fastlandet og øyene. Det anbefales å sjekke rutetabellene på forhånd, spesielt i høysesongen, når det kan være stor etterspørsel.
 
Bortenfor øyene og strendene
En rundreise i Kroatia med leiebil gir deg en flott mulighet til å utforske landets rike kultur, historie og fantastiske landskap. REISEbazaar kan tilby priser og leiebiler i Kroatia. Bestill din reise på våre nettsider. Her er en foreslått 7-dagers reiserute:

Dag 1: Zagreb

Start i Kroatias hovedstad, Zagreb.
Utforsk byens historiske øvre bydel, Gornji Grad, med St. Mark's Church, Lotrščak-tårnet, og Kamenita vrata. Nyt kvelden i byens livlige kafeer og restauranter.
Distanse: Startpunkt

Dag 2: Zagreb til Plitvice nasjonalpark

Kjør til Plitvice nasjonalpark, kjent for sine terrasserte innsjøer og fossefall. Utforsk parkens gangstier og nyte naturens skjønnhet. Overnatting nær parken.
Distanse: Ca. 140 km

Dag 3: Plitvice til Zadar
Kjør til Zadar, en gammel kystby kjent for sin romanske arkitektur og moderne installasjoner som Havsorgel og Hilsen til solen. Utforsk byens gamleby.
Distanse: Ca. 120 km

Dag 4: Zadar til Šibenik og Trogir
Fortsett sørover til Šibenik for å se St. James-katedralen, som er på UNESCOs verdensarvliste. Deretter, kjør til Trogir, en annen UNESCO-listet by kjent for sin godt bevarte middelalderske arkitektur.
Distanse: Ca. 90 km til Šibenik, deretter 60 km til Trogir (Totalt: 150 km)

Dag 5: Trogir til Split
Kjør til Split og tilbring dagen med å utforske Diokletians palass, Riva-promenaden og Marjan-høyden.
Distanse: Ca. 30 km

Dag 6: Split til Dubrovnik (via Pelješac-halvøya)
Ta en litt lengre kjørerute via Pelješac-halvøya, hvor du kan stoppe i Ston for å se de berømte murene og smake på lokale østers. Fortsett til Dubrovnik og tilbring kvelden med å vandre langs bymurene.
Distanse: Ca. 230 km direkte, men med omveien kan det bli opp mot 330 km.

Dag 7: Dubrovnik
Bruk hele dagen på å utforske "Adriaterhavets perle". Vandre gjennom gamlebyen, besøk Fort Lovrijenac, og nyt panoramautsikten fra Srđ-fjellet.
Distanse: Lokale forflytninger i byen.

Total kjøredistanse: Ca. 780 km (ekskludert lokale forflytninger og potensielle omveier)
Dette er selvfølgelig bare en foreslått reiserute, og Kroatia har så mye mer å tilby. Avhengig av interessepunkter kan reiseruten tilpasses for å inkludere vinruter, nasjonalparker, historiske steder, eller naturattraksjoner.